Hjem > Litt av hvert > Om Urter



Bringebær

Havrekake med blåbær og bringebær

3 dl havregryn
1 ½ dl hvetemel
½ dl sukker
125 g smeltet margarin

Fyll
200 g blåbær
200 g bringebær
1 dl sukker

Pynt
2 ½ dl kremfløte
Hele bær til pynt

Bland havregryn, mel, sukker og smeltet margarin. 
Trykk deigen ut i smurt paiform.
Steik kaka ved 190 º C i ca. 20 minutter.
Rør blåbær og bringebær lett sammen med sukker. 
Legg bæra på kaka og dekk med pisket krem. Pynt med hele bær.

Bringebær og tradisjoner
Bringebær har nok vært kjent og spist så lenge det har bodd folk her. Så langt tilbake som fra steinalderen har man funnet så store mengder bringebærsteiner på et sted at det antakelig er avfall etter saftpressing. 

Bringebær inneholder ikke stoffer som gjør at de holder seg slik som f. eks. molte og tyttebær. Det var derfor ikke lett å oppbevare dem i gamle dager, da folk hadde lite eller ikke noe sukker. De passet ikke til å bli lagt ned i vann eller til å stampes og oppbevart på tredall. Derfor ble de vel for det meste spist ferske.

Enkelte laget likevel kokt, sur saft og surt syltetøy av bæra. Når de kokte lenge, slik at det meste av vannet dampet bort, ble syltetøyet mer holdbart.

Noen laget også vin av bæra. Men folk i Norge laget nok oftere te av bladene enn vin av bæra. Den ble brukt til medisin, og den ble brukt til drikke til maten. 

De som hadde råd til sukker, laget saft og syltetøy som var mer holdbart. Etter hvert som sukker ble mer vanlig rundt århundreskiftet, var det nettopp bringebær som var blant de første bæra som ble saftet og syltet. 

Det var i klostrene i middelalderen at de begynte å dyrke bringebær. Munkene der hadde mye ansvar for folk som var syke, og bringebær var kjent for å kunne hjelpe mot mange plager. Og munkene var glade i det som smakte godt. Derfor ble bringebær dyrket i klosterhagene sammen med andre urter og matplanter.



ShopFactory (TM). Click Here.