Hjem > Litt av hvert > Om Urter
Link til forsking.no
Innslag i Schrødingers katt om rosenrot



Rosenrot

Her finner du informasjon om vidunderplanten.

Se innslaget på NRK ang rosenrot på linken oppe til venstre.

ROSENROT (Rhodiola rosea) Bergknappfamilien.

Rosenrot fra 90 steder i Norge utgjør starten på et forskningsprosjekt om planten som likner på ginseng. Rosenrot har vært kjent i folkemedisinen i mer enn 3000 år, men det er først de senere år at forskerne har kastet sitt blikk på den for alvor. Det har vært en gammel tradisjon i Norge å ha rosenrot på taket. Det skulle være en beskyttelse mot både brann, lyn nedslag og trolldom. Saften fra brukne blader kan smøres på betent eller irritert hud, brannsår og insektstikk. Den sies også å være vanndrivende. Rosenrot har vært brukt som delikatesse for fint folk, men eskimoene på Grønland har brukt den som en fin vårgrønnsak. Den er allment styrkende, virker mot hodepine og annen smerte, som hudbeskyttende middel, som middel mot depresjon og stress, normaliserende på blant annet blodtrykk og blodsukkernivå, påvirker sentralnervesystemet tilsvarende ginseng, potensfremmende både for menn og kvinner.
I tillegg hører rosenrot til en gruppe som kalles adaptogene planter, og som skal ha evne til å tilpasse virkningen etter kroppens behov.

Andre norske navn; hårvokst, bergbukk, feitbokk, bergebruse, fjellkrans, kalvedans.

Urten er flerårig, og blir 10-25 cm høy. Blomstene vokser i tette tuer med tettbladede stengler og tykk, innvendig gul stilk med blågrønne blader og behagelig roseduft. Får gule blomster i perioden juni - august, egne hann- og hunnplanter. Vokser vilt, og er ganske vanlig i store deler av Norge.

Den tykke rotstokken er av størst interesse. Den inneholder salidrosid, cinnemyl alkohol glykosider (rosin, rosavin, rosarin), flavonoider (rhodionin, rhodiosin, rhodiolin) og terpenoider (rosiridol, rosiridin).

Som navnet forteller, er det en roselignende duft fra den halvtørre eller tørre jordstengelen når den knekkes. Blad og overjordiske stengler har også blitt brukt. Rosenrot er fra høsten 2003 klassifisert som handelsvare i Norge.

Rosenroten er Adaptogen med rask virkning, det vil si at den faktisk her evnen til å tilpasse sin virkning etter kroppens behov. Minsker mengden av stresshormoner, normaliserer blodtrykk, blodsukkernivå, kolesterol og kaliumkonsentrasjonen i blodet. Bedrer okygenopptaket, er styrkende, prestasjonsøkende, hjertestimulerende, smertestillende og vanndrivende. Den er ellers en kraftig antioksydant. Kan også brukes ved fysisk og psykisk stress, nedsatt vitalitet, tretthet, depresjon, impotens, svak hjertefunksjon, hoste, håravfall, hevelser og hemorroider. Den sies også å ha samme egenskaper som ginseng.

Forskning omkring rosenrot har foregått i Russland i lange tider, men resultatene av denne forskningen har i liten grad vært tilgjengelig i Vesten. De siste årene har imidlertid forskningsmiljøer også i vestlig land fattet interesse for denne planten. Rosenrot har nemlig en såkalt adaptogen virkning, det vil si at den øker kroppens allmenne tilpasningsevne og dermed dens motstandskraft. Den virker på hele kroppen, og i motsetning til mange andre medisinplanter er ikke effekten knyttet til ett spesielt organ. Rosenrot er uskadelig og gir ikke noen bivirkninger verken på kort eller lang sikt, og kan derfor være et nyttig, naturlig legemiddel for mange. I Sverige og Finland har rosenrotpreparater blitt solgt en god stund, mens de i Norge først ble frigitt for salg som kosttilskudd vinteren 2003.

Flere undersøkelser viser at rosenrot ekstrakt har en positiv virkning på mennesker som trenger ekstra oksygenopptak for å øke utholdenheten, eller for å klare seg bedre under opphold i store høyder hvor oksygenkonsentrasjonen er lav. Liknende virkning skal også være påvist hos idrettsfolk som er avhengig av høyt oksygenopptak for å ha stor utholdenhet. Rosenrot fungerer dessuten som en antioksydant som er mye kraftigere enn for eksempel vitamin E, og bekjemper derfor de såkalte frie radikalene på en effektiv måte. Siden rosenrot kan øke prestasjonsevnen i forbindelse med idrett, vil noen kanskje hevde at planten da fungerer som et dopingmiddel. Det er ikke tilfelle, den er bare en god medisin som støtter det friske og naturlige i organismen, og gjør at kroppen kan finne harmoni.

Man skal kunne oppnå mange positive effekter ved å bruke rosenrot. Planten er nyttig for hjertet ved at den kan minske mengden av stresshormoner. Den skal i tillegg også kunne normalisere blodtrykket, blodsukkernivået, kolesterolmengden og kaliumkonsentrasjonen i blodet. Dessuten hevdes det at den skal kunne gi bedre hukommelse og større motstandskraft mot psykiske påkjenninger. Planten stimulerer visstnok også vektreduksjon hos friske, men overvektige mennesker. Flere seriøse studier viser at rosenrot kan ha positiv virkning på sexlivet hos både menn og kvinner.

I de siste årene har prikkperikum fått mye oppmerksomhet som et naturmiddel mot depresjon. Men det ser nå ut til at rosenrot kan være et bedre alternativ enn slike lidelser. Preparater fra rosenrot har dessuten vist seg å virke som motgift mot flere narkotiske stoffer.

Ginseng er den planten som hittil har vært mest kjent som generelt styrkemiddel, Trolig vil rosenrot få like stor oppmerksomhet i årene fremover. Selv om planten har vært kjent som folkemedisin i mer enn 3000 år, er det først etter 1990 at resultatene fra mange års forsøk i Sovjetunionen har blitt kjent for resten av verden.

Rosenrot har hatt en viss anvendelse i folkemedisinen i mange land, så også i Norge. Den kalles enkelte steder for hårvokster, et navn som henspeiler på bruk av den roseduftende jordstengelen til hårvask. Å vaske håret i et avkok på rosenrot, eller enda bedre å gni hodebunnen inn med en olje med rosenrot ekstrakt, skulle både gi god hårvekst og et velduftende hår. Rosenrot er også kjent som hudbeskyttende middel, er fin å bruke som grøtomslag sammen med havremel, på forstuvninger og blåmerker.

Samene har hatt som tradisjon å koke rosenrot og drikke vannet som et urindrivende middel. I islandsk folkemedisin ble rotavkok sett på som styrkemedisin, og det ble også brukt mot diaré, nyresvakhet og munnsår.

Planten er ellers blitt brukt som mat, både i Norge og andre nordlige strøk. I Alaska har eskimoene brukt rosenrot som grønnsak. Den blir kokt og blandet i gryteretter, eller bladene blir spist ferske. De inneholder mye vitamin C, og det er grunnen til at planten i middelalderen hadde ord på seg for å kunne kurere skjørbuk.



ShopFactory (TM). Click Here.